For sine bøker har Per Petterson (f. 1952) blitt tildelt en rekke priser, blant andre Bokhandlerprisen, Litteraturkritikerprisen, Brageprisen og Kritikerprisen. Det er lett å konkludere med at han ligger høyt på listen over anerkjente norske forfattere. To av prisene han fikk for sin roman Ut og stjæle hester (2003), gjorde han dessuten kjent internasjonalt: Independent Foreign Fiction Prize og International IMPAC Dublin Literary Award. Ingen nordmann før Petterson har blitt tildelt disse.

De mest brukte stikkordene for Pettersons prosalitteratur er lavmælt realisme med poetiske undertoner. Familiebånd og -konflikter er hovedtemaene i hans forfatterskap. I Ut og stjæle hester, der handlingen foregår på to tidsplan, skildrer Petterson forholdet mellom far og sønn. Svingningene i familieforholdet er særlig fremtredende på det planet som foregår i fortida, sommeren 1948, da Trond, romanens hovedperson, var 15 år gammel. Samtidig med å skape det poetiske bakteppet som er karakteristisk for Pettersons prosa, bruker han i boka naturen for å understreke den maskuline settingen. Møtene med naturen avdekker Tronds sårbarhet, også rent fysisk. På nåtidsplanet er Trond 67, og bor alene sammen med sin hund. Vekslingen mellom tidsplanene er godt arrangert. Manøveren gir Petterson – eller skal jeg si leseren –mang en cliffhanger. I 2006 fant Ut og stjæle hester veien til Peter Boxalls utgave av 1001 bøker du må lese før du dør.

Petterson jobbet blant annet i Tronsmos tegneserie- og amerikaavdeling, en bokhandel elsket av mange osloborgere, før han kunne leve av å skrive. Selv etter et langt forfatterskap innrømmer han å være nervøs i forkant av utenlandsturneer, der han tvinges til å se sitt internasjonale publikum i øynene. Petterson er klar på at det ikke står noe mellom linjene i romanene hans, når lesere bemerker dette. Sin første prestisjefylte tekst sendte han til Lars Saabye Christensen, som likte det han leste. Mange etter han har tenkt det samme.