Leselista – Høstens beste bøker på Ingensteds, torsdag 29. oktober kl 18.00

Snart står Leselista på BokTorsdag-plakaten. Da vil et panel bestående av en bokblogger, en kritiker, en bokhandler og en bibliotekar presentere nye bøker, for å fortelle deg om hva som er verdt å lese i høst. Her har du muligheten til å finne deg en ny favorittbok!

Det er ingen tvil om at bøker er underholdende, men diskusjonen har lenge pågått om vi også blir bedre mennesker. Gjør litteraturen oss til bedre versjoner av oss selv?

Denne diskusjonen er ikke ny, den har pågått lenge i det litterære miljøet. Hadde det ikke vært fantastisk hvis klassikerne også gjorde oss til bedre mennesker? I 2013 hevdet en dansk undersøkelse at skjønnlitteratur av høy kvalitet gjør at vi bedre forstår menneskene rundt oss og deres motiver. 10-15 min hver dag skulle tydeligvis være nok. Likevel er en slik påstand problematisk: Hva regnes som «skjønnlitteratur av høy kvalitet»? Og hvem skal bestemme hva som er god litteratur?

For Erik Bjerck-Hagen ligger mye av verdien i en god bok at den har det han kaller «emosjonelle sentrum». Det vil si setninger, avsnitt og lengre tekstpartier som fremstår som spesielt virkningsfulle på oss som lesere. Det er steder i teksten som vekker følelsesmessig engasjement eller som oppretter empati med hovedpersonen. Dette skaper innlevelse, og er det vi opplever når vi blir oppslukt av en bok. En som tar dette et skritt videre, er Martha Nussbaum i artikkelen «Poetic justice: Literary imagination and the public life». Ved å ta utgangspunkt i Charles Dickens´ roman Hard times forklarer hun hvordan det å lese bøker aktiviserer leseren. Nussbaum mener at det er umulig å lese en roman uten å sammenlikne fortellingen med eget liv. Boken presenterer et alternativt univers som man får lov til å ta del i. Under leseprosessen trekker man kontinuerlig paralleller til eget liv ved å se på likheter og forskjeller. Et annet viktig trekk ved romanen er at den interesserer seg for det ordinære. Den implisitte leseren møter miljøer som han/hun lett kan gjenkjenne, som hjemmet, klasserommet, byen osv. Dette skaper identifikasjon.

Suzanne Keen er opptatt av leserens empati i boken Empathy and the novel. Hun er en av dem som mener at det å lese kan gjøre oss til bedre mennesker. Dette skjer gjennom at vi tar den andres rolle i leseprosessen. Empati gjøre at vi blir mindre egoistiske, flinkere til å sette oss inn i andres situasjon, samarbeider mer i konfliktfylte situasjoner og at vi sympatiserer mer med stigmatiserte grupper, i tillegg til at det fører til mindre aggresjon. Keen mener at dersom man allerede identifiserer seg med en fiktiv karakter, vil man lettere føle empati. Skikkelsen man sympatiserer med trenger ikke engang å være menneske. Keen har intervjuet barn og voksne og bedt dem nevne bøker som har gjort inntrykk på dem. En kvinne nevnte Black Beauty, som hun hadde lest seks ganger. Hun mente selv at hun identifiserte seg med hesten fordi den minnet henne om hjelpeløsheten en selv føler som barn. Av og til kan leseren knytte bånd til «feil» karakter, noe som kan bidra til å utvide horisonten. En leser forteller:

Isn´t the whole point of empathy to find it in ourselves to feel for others we normally wouldn´t ordinarily identify with? … Isn´t it our empathy for fools, villains and other unattractive types that deepens our understanding, in that, against our inclinations, we identify certain aspects of their humanity with our own?

Også skjønnlitterære forfattere mener at litteraturen har et viktig samfunnsoppdrag. Sue Monk Kidd, som har utgitt Bienes hemmelige liv og Havfruestolen, mener at empati er blir tilgjengelig for oss ved å sette oss inn i historer som er fortalt fra de lave sjiktene i samfunnet («bottom-up»). Jeg er usikker på om vi blir bedre mennesker av å lese litteratur, ettersom verden er full av eksempler på personer som har vært beleste men likevel ikke vært spesielt gode. Jeg er imidlertid enig i at litteraturen har muligheten til å nyansere perspektivet vi har på ting rundt oss og å bringe frem andre sider ved personligheten.

Nettopp derfor burde du møte opp på Leselista og høre hvilke bøker som har gjort inntrykk på «ekspertene». God lesning!