Lovlig med rasisme? på Klubbscenen, onsdag 14. oktober kl. 18:00
Paragraf 135a brytes hver dag. Men er straffeloven nok til å bekjempe hatefulle ytringer og fordommer mot minoriteter?
Den kalles populært «rasismeparagrafen», men det er mer enn en paragraf som straffer hatefulle ytringer mot folk på bakgrunn av etnisitet. Det gjelder også legning, kjønn, nasjonalitet, religion og leveform. Flere frykter at et viktig vern for dem selv går tapt om 135a fjernes fra straffeloven.
«Spørsmålet om den skal fjernes til fordel for å oppnå fullstendig ytringsfrihet»
Krefter i de liberale miljøene tar til orde for å fjerne paragraf 135a i straffeloven. I april fikk Unge Venstre med seg moderpartiet på forslaget – et vedtak som støttes av sentrale aktører i den liberale tankesmien Civita og det konservative tidsskriftet Minerva.
De mener at paragrafen i dag er en sovepute, som er til hinder for full ytringsfrihet. De hevder at det ikke er hensiktsmessig å bekjempe hatefulle ytringer med straff.
At paragrafen er en sovepute er det ingen tvil om, når man ser hvor sjelden folk er dømt for den siden den først kom i 1970. Og egentlig er det rart, for det er lettere enn noensinne å fremskaffe beviser på at den brytes. Faktum er at den brytes så å si hver dag, over nettet i kommentarfeltene.
Oftest stiller avisene krav til at folk må kommentere saker i fullt navn. Dermed ligger mye til rette for at nettroll kan anmeldes for brudd på paragraf 135a. Det er langt lettere å bevise de skriftlige meldingene over nett en rasistiske utbrudd på gaten.
Men hvorfor skjer det ikke?
Kvinner med hijab utsatt
Fakhra Salimi mener terskelen i dag for å anmelde er høy. Hun er leder og grunnlegger av MiRA – ressurssenter for minoritetskvinner, og hevder at kvinner fra minoritetsgrupper er mest utsatt for hatefulle ytringer da flere bærer synlige religiøse symboler som hijab.
For ett år siden ble en kvinne ikledd hijab spyttet på av en mann på en matbutikk i Groruddalen, som sa at «alle muslimer burde slaktes».
Hendelsen ble etterforsket av oslopolitiets nyetablerte enhet for hatkriminalitet. Etter at den ble opprettet i mars i fjor har antall anmeldelser eksplodert, ifølge TV2. Politiet og Riksadvokaten oppfordrer folk til å anmelde, bare på den måten kan de tiltale folk for brudd.
Nestleder i Antirasistisk Senter og leder av Det Mosaiske Trossamfunn, Ervin Kohn, mener at paragrafen brukes for sjelden.
Salimi i MiRA mener at at straffene burde skjerpes. Det er nok lite trolig at det vil ha en effekt. Paragraf 135a har i dag en strafferamme på inntil 3 år. Mannen fra Groruddal-tilfellet ble dømt til 20 dagers betinget fengsel og 15 000 kroner i bot. Da Vigrid-grunnlegger Tore Tvedt ble dømt for paragrafen i 2008 lød straffen på 45 dagers betinget fengsel. Ytringene han ble straffet for kom i et intervju med VG i 2003, og påtalemyndighetene brukte nesten tre år på avgjøre om han skulle straffes for følgende uttalelse: «Vi ønsker å ta makten i samfunnet, renske ut jødene og sende innvandrerne ut av landet. Jødene er hovedfienden, de har drept vårt folk, de er ondskapsfulle mordere. De er ikke mennesker, de er parasitter som skal renskes ut.»
Hva skal da til for å få den maksimale strafferammen på tre år?
Ytringsfrihetsåret 2015
Å skjerpe straffene vil neppe ha en effekt. For at paragrafen skal dømmes oftere må flere anmelde. Erfaringene fra oslopolitiet viser at en egen enhet for hatkriminalitet gjør det lettere for folk å anmelde folk.
At det er mye fordommer og hat mot minoriteter i samfunnet er det liten tvil om. Paragraf 135a er et sikkerhetsnett for de mange som opplever hets i samfunnet. Og da er spørsmålet om den skal fjernes til fordel for å oppnå fullstendig ytringsfrihet.
År 2015 har utvilsomt vært et år der temaet har vært på dagsorden, med terrorangrepene i Paris og København. Debatten vil nok rulle og gå mellom liberale kretser og minoritetsmiljøer før den kommer opp i Stortinget for fullt.
I våres ble blasfemiparagrafen fjernet i det stille, noe som virket utenkelig for noen tiår siden.
USAs president Barack Obama har tidligere uttalt at han vil forsvare enhvers rett til å krenke ham. Mon tro om Obama ville ment det var greit å la folk krenke han for hudfargen hans?
Uansett viser også krefter på venstresiden en skepsis til å straffe folk for ytringer. Nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik, uttalte så sent som i juli i år at det prinsipielle skillet går mellom handlinger og ytringer, og at det først og fremst er handlingene som skal forbys.
Men deres eget ungdomsparti AUF anmeldte så sent som i 2011 Frps stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde for paragrafen, etter landsmøtetalen hans. Han ble frikjent, men anmeldelsen viser at det er sterke motsetninger innad i landets største parti.
Så er det den andre siden: Kan straff virke på de som sitter inne med hatefulle ytringer? Ikke helt, sier jurist og postdoktor ved Senter for menneskerettigheter ved UiO, Anine Kierulf. Hun mener loven bare kan hjelpe oss et stykke på vei.
Selv om paragrafen er brukt sjelden og straffene har vært lave, sender den et signal om at hatefulle ytringer mot minoriteter ikke er greit. Men hvor lang levetid den har igjen gjenstår å se.