Kjønn deg selv i Biblioteket på Chateau Neuf, torsdag 18. februar kl. 18:00
Det har gått nesten 40 år siden Gerd Bratenbergs roman Egalias Døtre kom ut. Den feministiske bevegelsen har gått gjennom store endringer siden 1977. Men det som uunngåelig slår en leser, i 2016 som i alle årene siden, er hvor relevant boken er. Dette er knyttet til kjønnsroller og hvordan individet ikke egentlig har rom til å være en selv.
Boken illustrerer måten språket vårt er bygd opp på. Brantenberg har, helt konsekvent, snudd opp ned på språket i romanen – noe som hører til den karnevalistiske tematikken hvor alt er motsatt. Karakteren Fandango, for å vise et eksempel, funderer: «Ordet ”kvinneske”, det høres ut som alle kvinnesker er kvinner. Hvorfor kunne det ikke like godt hete ”mannesker”?». De fleste av oss tar ordene vi bruker for gitt, det er mange som ikke legger merke til hvor kjønnet språket vårt er. Men det gjorde Brantenberg i 1977, og gjennom en smart, morsom, og spennende fortelling problematiserer hun hvordan språket vi bruker støtter opp rundt en patriarkalsk måte å forstå samfunnet på.
40 år senere jobber Kristin Fridtun med det samme. I Kjønn og Ukjønn foretar hen en etymologisk tidsreise hvor hen utforsker hva ordene vi bruker egentlig betyr, hvor de kommer fra, og hvordan det påvirker oss den dag i dag. For er det en ting som er sikkert, uansett hvor mye ting har endret seg de siste 40 årene, definerer ordene vi bruker fremdeles måten vi opplever verden på. Kjønn og Ukjønn, hens andre essaysamling, er også dypt personlig. Om å ikke passe inn, om å ikke ha noe sted å lete etter en som ligner seg selv. For Fridtun ble løsningen ordbøkene, frem til livet tok hen igjen.
Dette viser hvor viktig representasjoner blir i samfunnet. De fleste av oss har lest en bok, sett en film, spilt et spill og tenkt ”det der er jo meg”, eller venninna di. Eller kjæresten. Og det er litt tilfredsstillende, det å kjenne seg igjen. En bekreftelse om at det du er, er akseptert, kanskje kult, kanskje feiret, definitivt tilstede. Men dette er ikke tilfellet for alle. Fridtun reflekterer over å føle seg utilpass i kategoriene en blir plassert i, og en vanskene med å definere seg som noe annet.
Dette igjen, er synlig i Kim Johansen Østby sitt arbeid. Han forsker på fremstillinger av kjønn og homoseksualitet i videospill, og måten dette påvirker spillere og spillindustrien. Her er gruppen som ikke finner seg selv i det de leser, spiller, blir fortalt at de er. Eller, om det er verre eller bedre, ser versjoner av det som skal være ’en selv’, som overhodet ikke stemmer med virkeligheten.
Representasjoner av kjønn og seksualitet, i tillegg til definisjonsmakt, kommer til å være tematikken i BokTorsdags arrangement Kjønn deg selv 18. februar. Vi skal diskutere makten ord har, hvordan det påvirker måten vi forstår verden på, og muligheter for endring. Dette blir gjort gjennom å se på romaner, videospill, så vel som ordbøker. Er det så farlig om kvinner i spill er hyperseksualiserte og menn fremstilles som voldsomme testosteronbomber? Hvordan kan mangel på, eller tilstedeværelse av, representasjoner av minoriteter påvirke individet? Kan vi noen gang komme oss forbi debatten om vi er født sånn eller blitt sånn?
Dette, og mye mer, skal bli tatt opp. I en samtale om effektene på enkeltindividet kommer det selvfølgelig til å bli mulighet til å selv få høre med vårt «ekspertpanel» hva de mener om dine tanker.