---

«Jeg vet at du ikke vet at jeg tror du tar feil»

Slike setninger er lingvistisk uelegante, og krever ofte at man leser dem sakte og gjerne to ganger. Likevel tenker vi ofte slike tanker, uten nevneverdige problemer. Først når man skal sette tankene ned på papiret oppstår det problemer. Mennesket har en utrolig evne til å tolke mentale tilstander og organisere dem på en oversiktlig måte. Når begynner vi å tolke adferd, og når i livsløpet begynner vi å legge mentale egenskaper til disse tolkningene? Dette er noen av spørsmålene som man søker å svare på i ToM-forskningen.

Theory of Mind (ToM) brukes ofte for å beskrive denne evnen til å tillegge og tolke egne og andres mentale tilstander. At det kalles en teori om sinnet røper litt av den historiske tankegangen på feltet. En av de mest kjente forklaringsmodellene kalles Theory-theory. I følge denne teorien benytter vi oss av en teori om menneskelig adferd for å forklare og forutsi menneskelige handlinger. Deler av teorien kan være medfødt, og andre deler blir lært. I følge en annen teori, Simulation Theory (ST), gjør vi disse tolkningene ved å bruke vår egen hjerne og kropp som en «simulator». Vi antar at vi er ganske like den andre personen og at den må ha den mentale tilstanden som vi nettopp simulerte.

ToM-forskningen er interessant av flere grunner. For det første avdekker den en enorm utvikling i barns forståelse av seg selv og andre i verden. Barn under 4 år har en tendens til å svare feil i såkalte «false belief tests» (se illustrasjon under), mens barn over 4 år består med glans. Enkelte forskere hevder at resultatene kan forklares med at fireåringene skjønner at verden er representasjonell, noe de under 4 år ikke gjør. Fireåringene skjønner med andre ord at du og jeg kan ha to forskjellige representasjoner av samme virkelighet, ergo forskjellige oppfatninger av virkeligheten.

ToM-forskningen er også interessant fordi den kanskje kan forklare hva begrensningene i autisme består i. Baron-Cohen et. al. hevder at det er en sammenheng mellom autisme og dårlige resultater på ToM-tester. Uavhengig av IQ, så scorer autistiske barn dårligere på «false belief tests».

Et tredje interessant aspekt ved ToM-feltet går ikke først og fremst på hvordan vi tolker andre mennesker, men hvordan vi tolker oss selv. Filosofen Peter Carruthers hevder at det finnes ett system for «mindreading», og at vi benytter dette systemet også når vi tolker våre egne mentale tilstander. Det virker rart å si at vi tolker oss selv på en slik måte, men hvis det er sant så kan det gi grunnlag for noen viktige refleksjoner. Hvis vi ikke bare tolker andre personer men også oss selv, kan vi da påvirke vår oppfatning av selvet?

En rekke eksperimenter tyder på at vi faktisk tolker oss selv, f.eks. via kroppsspråket. Vi har alle hørt om personer som starter dagen med å smile til et speil og juble, eller personen som slår seg på brystkassa før et jobbintervju. Noen eksperimenter virker å forklare hvorfor slik adferd faktisk er fruktbar.

Fredag 5. Februar får Kulturutvalget besøk av Anja Vaskinn, postdoktor i psykologi ved Universitetet i Oslo. Dr. Vaskinn kommer til å gå mer i dybden på sentral ToM-forskning. I tillegg vil hun bruke eksempler fra sin egen forskning på sosial kognisjon hos personer med schizofreni.

Arrangementet strømmes her: