Integreringsdebattens vokabular i Biblioteket på Chateau Neuf, fredag 4. mars kl 18:00
Dagens samfunn er mer preget av geografisk mobilitet enn noen gang. Blant annet står vi overfor flere utfordringer når det gjelder flyktningkrisen. Som konsekvens av dette er integrering et ord vi hører og leser ofte i media. Da er det gjerne snakk om god eller dårlig integrering. Men hva innebærer egentlig integrering?
Integrering handler om å knytte sammen minoritet og majoritet til ett samfunn. Vi skiller gjerne mellom et flerkulturelt eller et multikulturelt samfunn, og et multikulturalistisk samfunn. Et multikulturelt samfunn inkluderer ulike kulturer, mens et multikulturalistisk samfunn har i tillegg en poltikk som ivaretar mangfoldet. Mangfold er både et nøkkelord og et kjerneord når det gjelder integrering.
«Forestillinger om at kulturer er homogene størrelser som kan plasseres inn i et hierarki, kalles for kulturrasisme og må problematiseres»
Begrepet ”integrering” brukes ofte i tilknytning til innvandrere. Men hva betyr det egentlig å være innvandrer? Ordet ”innvandrer” sier bare noe om hvor lenge man har oppholdt seg på et territorium, og annen bruk av ordet er derfor meningsløs. Nasjonalstaten bruker begrepet ”innvandrer” for å skille mellom de som er medlemmer og de som ikke er det. Altså de som er på innsiden og de som er på utsiden. I tillegg danner begrepet en forestilling om en enhetlig gruppe, mens det finnes enorme variasjoner innen hvem som er ”innvandrer” (Alghasi m.fl 2006: 17). Her kommer kultur inn i bildet. I samtalene om integrering blir i flere tilfeller kulturelle uttrykk overtolket og brukt som forklaring på individers motiver. De kulturelle uttrykkene blir forenklet, og variabler som klasse, etnisitet og kjønn usynliggjøres.
Det er derfor viktig å sette spørsmål ved begreper som ”integrering”, ”innvandring” og ”kultur”. Forestillinger om at kulturer er homogene størrelser som kan plasseres inn i et hierarki, kalles for kulturrasisme og må problematiseres. Denne typen rasisme er en oppfatning om at kultur, religion eller etnisitet definerer individet.
Dette skaper fordommer og stigmaer mot enkeltpersoner og grupper. Derfor må vi utfordre forestillingen om samfunnet som en homogen gruppe, og stille oss spørsmålet om hva et integrert samfunn innebærer. Ifølge Døving er et integrert samfunn et inkluderende samfunn som skaper samhørighet i en mangfoldig befolkning (Døving 2009: 11).
Hvorfor må vi skille mellom ”vi” og ”dem”, når ”vi” kan være så mangt? Zygmunt Bauman skrev, ”Alle samfunn skaper fremmede, men hver type samfunn skaper sin egen type fremmed, og skaper dem på sin egen uforlignelige måte.”
Hvilke fremmede har vi skapt?
Videre lesing:
Cora Alexa Døving (2009), Integrering. Oslo: Pax Forlag
Alghasi m.fl (red.) (2006) Mellom to kulturer. Oslo: Gyldendal Akademisk
Arrangementet strømmes på Kulturutvalgets YouTube-kanal