Valg til Studentparlamentet – hva har det med meg å gjøre?
Sted: Betong på Chateau Neuf, onsdag 6. april kl. 18:00
Lederen av Studentparlamentet ved UiO erkjenner at de er mer en interesseorganisasjon enn et mini-Storting. Hvordan da overbevise en som ikke har peiling på hvordan eller hvorfor de skal bruke stemmeretten sin ved valget?
I dette intervjuet møter redaktør i Onsdagsdebatten, Margrete Løbben Hanssen, leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo for 2015–2016, Julie Sørlie Paus-Knudsen.
Et valg står for tur. Et valg som skjer hvert år. Et valg der lite står på spill og myndigheten til de som velges er begrenset. Et valg der deltakelsen har ligget på stabile 15 prosent de siste årene, og mange ikke aner hva slags saker som diskuteres av studentpolitikerne.
De ønsker alle det beste for studentene ved UiO og det ryktes som en så stor konsensus at få ser vitsen i å bruke stemmeretten sin når det er nytt valg til Studentparlamentet.
Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo er studentenes høyeste politiske organ. Det består av 35 personer, hvorav 27 av dem er valgt inn fra lister – eller det vi tenker på som politiske partier til de vanlige i et parlament som vårt eget Storting.
Hva driver de egentlig med på Villa Eika?
Spørsmålet kom allerede på planleggingsmøtet til Onsdagsdebatten før jul der jeg foreslo å holde en valgdebatt foran valget til Studentparlamentet i april.
Hva har det med meg å gjøre? Har de egentlig noen myndighet? Er de ikke enige om alt da? spurte mange i kor og stirret på meg.
Som førsteårsstudent på Blindern under fjorårets valg lurte jeg også på det. Mest fordi jeg er nysgjerrig av natur og elsker å følge politiske prosesser, men også fordi jeg ikke ante hvilken liste jeg skulle avgi min stemme til. Alle er de vel for bedre rettigheter for studentene? Vi ønsker oss mer av det og det og det.
Jeg skummet kjapt gjennom alle programmene til de politiske listene. Oppussing av bygg, økt satsing på psykisk helse, flere studentboliger, billigere mat i kantinen, bysykler til Blindern.
Var det egentlig noen vits for meg i å stemme på en liste når alle ønsket det samme? Som velger er det ikke alltid man tørr å innrømme at man er egoistisk og setter egne behov først. Jeg endte opp med å gi min stemme til Samfunnsviterlisten, som ønsket flere case-studier i undervisningen, og praksis underveis i utdanningsløpet.
Et år senere kan jeg ikke se at jeg har merket noen forskjell. Også regner jeg bare med å være student ved UiO i to år til. Hvilken nytte har det at jeg stemmer?
Dét spørsmålet får så å si alle ledere ved Studentparlamentet hvert år. Nåværende leder Julie Sørlie Paus-Knudsen er ei heller et unntak. Jeg utfordret henne til å overbevise meg om hvorfor det er noen vits i å bruke stemmeretten sin. Og ble jeg noe klokere? Ja. Men greier jeg å overbevise andre studenter på UiO til å bruke stemmeretten sin?
«Vi i Studentparlamentet har ikke, har aldri hatt og kommer aldri til å ha et like stort apparat som det man har ved nasjonale eller kommunale valg.»
– Julie Sørlie Paus-Knudsen
Laber valgdeltakelse
Å stemme til Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo er ingen komplisert affære. Sammenlignet med valgene til Stortinget eller kommune- og fylkestingsvalget er det adskillig mindre du må huske på for å avgi din stemme.
Som velger må du både møte opp fysisk ved et stemmelokale og fremvise både legitimasjon, valgkort og avgi din stemmeseddel. Valgdagen er som regel én dag der stemmelokalene er åpne, med mindre du velger å forhåndsstemme. Det er valg hvert fjerde år til hver av de to valgordningene våre, og to år mellom hver.
Valget til Studentparlamentet er adskillig enklere. Valget skjer hvert år, man kan stemme i en periode på én uke, og man trenger ikke å møte fysisk opp noe sted og fremlegge bevis. Alt du trenger å gjøre som student er å gå inn på valg.uio.no og registrere deg og avgi din stemme til en av listene. Det kan du fint gjøre hjemme i sengen på macen.
Valgdeltakelsen til nasjonale valg til Stortinget var i 2013 77,7 prosent, og til kommune- og fylkestingsvalget i fjor på 59,2 prosent. Hva kan da ligge i at så få gidder å bruke stemmeretten her? Jeg tror det gjelder listene. Dersom folk ikke aner hvem de skal stemme på er det like greit å bare la være enn å trykke på en tilfeldig liste.
14,46 prosent av studentene stemte under fjorårets valg, som var en nedgang fra 16,3 prosent året før. Ofte er det de samme overskriftene i studentavisene der SP-leder svarer på hvorfor den er så lav, og hva de har tenkt til å gjøre for øke engasjementet.
Hvorfor så liten interesse blant studentene?
Ja, Julie. Når det er så lav valgdeltakelse kan det vel være at studentene på Blindern ikke bryr seg?
Vi er på Villa Eika en tirsdag i midten av mars. Utenfor trasker vgs-studenter i vårsolen under UiOs åpne dag. Det deles ut boller og kakao i et telt på Frederikke-plassen. Studenter er fordelt på stands rundt om på de ulike fakultetene for å snakke med ungdommer som kunne tenke seg å begynne på UiO.
– Jeg tror studenter bryr seg. Nå har det gått en debatt i media om en dårlig undervisning og undervisere som bruker gamle slides. Vi ser det på studenter som skriver innlegg i avisene, studenter som kommer oppom Villa Eika og som sender mail til oss. På det nasjonale nivået har studenter samlinger og demonstrasjoner, så jeg tror virkelig de bryr seg, sier hun.
Om ikke valgdeltakelsen skulle øke i år, er det noe lederen vil bruke minst mulig energi på. Julie mener man ikke kan sammenligne valget til Studentparlamentet med øvrige valg.
– Det er noen som har sagt at vi skal ha en bestemt oppslutning og alle klager hele tiden på at den er veldig lav, men hva er er egentlig det viktige her? Vi i Studentparlamentet har ikke, har aldri hatt og kommer aldri til å ha et like stort apparat som det man har ved nasjonale eller kommunale valg. Vi er fem stykker som jobber her for fulltid og vi jobber med politikk og påvirkningsarbeid – ikke med fronting av valgkampanje. Det gjør vi én uke i året. Da er alle studentene med på stands og debatter, og jobber hardt med det. Men vi har ikke de samme ressursene, gjentar hun.
De fem hun referer til er de hun styrer med sammen i Arbeidsutvalget. De har alle kontor her på Villa Eika og deler også kontor med Velferdstinget i Oslo og Akershus.
Studentparlamentet, Arbeidsutvalget og Velferdstinget
Nei, stopp en hal her! Nå ble det litt mange navn. Hvem er hvem og hva slags myndighet har de?
Jeg ber Julie enkelt forklare meg triangelet Studentparlamentet, Arbeidsutvalget og Velferdstinget. Hun ler. Dette har hun forberedt.
– Studentparlamentet er valgt av studenter på Universitetet i Oslo. De som blir valgt inn i ansvarlige for å vedta politikk, ikke utføre – de bestemmer og må velge fem ansvarlige til å jobbe med politikken. Det velges dermed et Arbeidsutvalg på fem representanter som den utøvende makten, og de jobber fulltid med det fra Villa Eika. I tillegg til det velger Studentparlamentet representanter fra Universitetet i Oslo til Velferdstinget. Velferdstinget er studentens stemme i Samskipnaden, og består av påvirkningsarbeid mot nasjonale plikter om velferdsarbeid. På samme måte som i parlamentarismen, har velferdstinget også representanter som bestemmer politikken og et arbeidsutvalg. Velferdstinget har representanter til så å si alle utdanningsinstitusjoner i Oslo. De tar seg av saker som studentboliger og kollektivtrafikk. På UiO jobber vi med saker som undervisningskvalitet og læringsmiljø.
Gjesp. “Undervisningskvalitet” og “læringsmiljø” er tomme ord i mine ører. Men jeg forstår nå bedre arbeidsfordelingen. I Arbeidsutvalget har de vedtatt en handlingsplan, som må godkjennes av Studentparlamentet, og sammen jobber de ut i fra disse punktene gjennom året. En gang i måneden møter AU de 37 representantene i Studentparlamentet, samt åtte representanter fra hvert av UiOs fakulteter.
Men hvilken myndighet har de egentlig ovenfor øvrige myndigheter på UiO?
– I Arbeidsutvalget har vi to av elleve plasser i Universitetsstyret (internasjonal ansvarlig og likestillingsansvarlig), og har krav i alle beslutningsorganer om at 20 prosent skal være studenter. I styrene blir vi behandlet med respekt, og de sakene vi kommer med er ofte noe ikke styret har tenkt på. Vår oppgave å opplyse dem om hva studentene mener og ønsker, samtidig som vi er en vaktbikkje. For eksempel prøveforelesninger for vitenskapelig ansatte ser vi at øker etter at vi har jobbet lenge for det, og det tenker jeg er et resultat av langt og hardt arbeid, sier hun.
Dagene hennes består av mange møter, på og utenfor Villa Eika. I styrer, komitéer og med listene. Skriving av referater, mailer og svare på telefoner. Påvirkningsarbeid, oppsummerer hun.
– Og slikt blir det mye festmiddager med, sier hun.
Hvor mange pils blir det i uken?
– Haha, i går var jeg i møte med andre studentpolitikere i Universitetsnettverket i Norge, og da drakk jeg faktisk cola!
Felles handlingsplan
Alle de sakene hun jobber opp mot ledelsen på UiO er satt på forhånd, i starten av semesteret.
– Når vi går inn i Arbeidsutvalget får vi en handlingsplan på 27 punkter, og det skal vi jobbe for uavhengig av hvilken liste vi er fra. Ingenting blir prioritert mer enn noe annet på bakgrunn av hvilken liste du tilhører.
Men hvordan kan man da merke skillelinjene blant studentpolitikerne?
Ifølge Julie skjer dette når handlingsplanen utformes i starten av semesteret.
– Da sender Arbeidsutvalget et utkast til Studentparlamentet, så kommer de med endringer til handlingsplanene over punkter de vil ha inn og punkter de vil ha ut. Og da ser man jo klart forskjellen. Har man et veldig rødt studentparlament får man kanskje radikal kjønnskvotering, mens har man et veldig blått et får man noe helt annet. Derfor er det veldig viktig å stemme!
Vil man egentlig merke forskjell på om lederen for SP er fra Realistlista eller Grønn Liste? Blå liste eller Sosialdemokratene?
– Nei. En leder fronter politikken, så i prinsippet har det ikke noe si om hvem som fronter den. Men den som blir leder gjenspeiler hvem som har mest makt i studentparlamentet.
Sakene kan handle om alt i fra digital eksamen, budsjettet til AU og ex.phil-pensum. Det kan bli vedtatt resolusjoner på ting de må endre og jobbe for.
De fleste forteller meg at det egentlig er ganske stor enighet innad i Studentparlamentet?
– Det er bred konsensus om for eksempel studentboliger og mer penger til studentene. Men på vedlikehold av bygg eller forslaget om akademiske faddere var det uenigheter om hvorvidt det skulle inn i handlingsplanen. Forslaget om at UiO må redusere bruken av klimabelastende transportmidler med 50 prosent til 2030 falt, og kjønnsnøytrale toaletter på campus var det også uenighet om.
«Selv om ting tar lang tid betyr ikke det at man skal slutte å bry seg.»
– Julie Sørlie Paus-Knudsen
Tålmodighet og pågangsmot
Hvor realistisk er det egentlig at de får gjennom det som vedtas i Studentparlamentet?
På veggen på kontoret til Julie er det mange kampanjeplakater. En av dem er «Pocast til alle forelesninger» Praksisen er innført hos noen forelesere på UiO, men det er fortsatt valgfritt. En av førsteamanuensisene mine på Institutt for statsvitenskap sa en gang i en forelesning at han nektet å gjøre det før han blir tvunget. Og skal det være en plikt for alle UiO-forelesere, vil det neppe skje i Julies tid som leder.
Har du en hjertesak du brenner for å få i gjennom i studentpolitikken, må man smøre seg med tålmodighet og pågangsmot. Det kan ta måneder, år, ja – flere nye generasjon før en kampsak omsider går i gjennom.
– Det tok jo nærmere 50 år å få et eget studentombud. Og det med bysykler tok jo ti år. Så er det også saker der du ikke ser resultatene like tydelige, som varierte vurderingsformer, flere møtearenaer for professorer og studenter.
Likevel – når hun går av som leder til sommeren kan hun se tilbake på to store seire i året som er gått. På fjorårets statsbudsjett vedtok endelig Solberg-regjeringen å innføre elleve måneders studiestøtte, ved å plusse på en uke for hvert år.
Og i februar i år ble det til slutt vedtatt å få bysykler til Blindern, som i disse dager installeres på campus. Med andre ord; det skjer forandringer. Men det tar tid.
Hvis det tar så lang tid, skjønner du da at folk føler det ikke er noen vits i å bruke stemmeretten?
– Ja, det gjør jeg. Men selv om ting tar lang tid betyr ikke det at man skal slutte å bry seg. Selv om du er mann kjemper du fortsatt for likestilling mellom kjønn fordi du ser godene i resten av samfunnet. Selv om du er nordmann kjemper du for flyktninger. Det handler ikke bare om at du skal se godene, men tror du ser godene når du kommer ut i arbeidslivet, fordi de tingene vi prøver å oppnå med bedre læringsmiljølov og bedre undervisning, vil du få studenter ut i arbeidsmarkedet av høyere kvalitet.
Mange av tingene du jobber med nå vil nok verken du eller jeg oppleve mens vi er studenter.
– Vi er ikke studenter hele livet, vi kommer jo ikke selv til ikke å se resultatene av alt det vi har jobbet for selv, som jeg som har ett år igjen av mastergraden min. Elleve måneders studiestøtte har vi jobbet for kjempelenge av veldig mange mennesker og det ser vi først nå, og mange av de som har jobbet for det er ferdige som studenter, påpeker hun.
«Studentene er fremtiden og vi vil jobbe for ha den beste fremtiden vi kan ha.»
– Julie Sørlie Paus-Knudsen
Les listeprogrammene
Etter å ha snakket lenge og vel, merker jeg at studentengasjementet i meg brenner. Å være med og påvirke øvrige instanser for å bedre studentrettighetene skulle vært noe!
Men hva gjør jeg hvis jeg som student ønsker å bli med i en av listene?
– Du leser programmene til listene, finn den listen som ligger deg nærmest, og ta kontakt med lederen på nettet. Da blir du fort invitert til neste møte. Realistlista har frokost hver onsdag, og det tror jeg er noe av suksessen vår. Da kan du komme dit og bli med på laget, forteller hun.
Julie stilte til valg i fjor som representant for Realistlista, men som leder representerer hun nå alle studentene, og det er en vara fra Realistlista som har tatt over for henne. Realistlista sa du? Ja, listen som hovedsaklig består av studenter fra MatNat, som har gjort brakvalg de siste årene og hatt flest representanter i Studentparlamentet siden 2012. Mens tidligere ledere stort sett har vært representanter fra Venstrealliansen og Sosialdemokratene, er Julie tidenes første leder fra Realistlista.
Hvordan var din egen vei inn i studentpolitikken egentlig?
– Jeg var leder av biologisk fagutvalg og gjorde det ganske bra. Vi vant prisen for UiOs beste studentforening da jeg var leder. Og det syntes jeg var veldig gøy, og så fikk jeg en telefon fra lederen av Realistlista som spurte om jeg hadde lyst til å være med. Og så sa jeg ja, jeg ville gjerne være med å påvirke ledelsen på UiO så det skulle bli bedre å studere. Deretter kom jeg på et møte hvor jeg ble valgt inn som en av de toppkandidater til ledelsen.
Julie satt som representant i Studentparlamentet for listen i et år før hun ble valgt til leder i fjor.
– Jeg får veldig mye igjen rent personlig for studentenes rettigheter. Det er flott å se at ting blir bedre og at vi har reell påvirkningskraft og at universitetet går fremover. Jeg synes det er spennende å jobbe i team og jobbe for en sak som er så viktig som denne er. Studentene er fremtiden og vi vil jobbe for ha den beste fremtiden vi kan ha, sier Julie.
Mer som en interesseorganisasjon
Da hun ble valgt til leder hadde hun fullført første året på masteren i biologi, som hun endelig kan ta fatt på til høsten igjen.
Men først skal en ny leder velges som hennes arvtager. Nåværende nestleder i Arbeidsutvalget, Han Christian Paulsen, har allerede varslet at han stiller som kandidat. Det er første gangen på nærmere ti år at en representant fra nåværende Arbeidsutvalg stiller som lederkandidat.
– Det er veldig bra for å sikre kontinuitet, sier hun.
Det er ikke alt som tilsier at Studentparlamentet og Arbeidsutvalget kan sammenlignes med en Storting og Regjering.
– Jeg mener vi er mer en interesseorganisasjon, men vi ønsker å gjøre det så demokratisk som mulig. Vi ønsker å få høyere valgoppslutning og at studentene skal bry seg og være klar over at vi har et studentdemokrati ved Universitetet i Oslo, og at vi er heldige som har det i Norge. Det er mange land som ikke har studentdemokratier og ikke får muligheten til å stemme og ikke får muligheten til å drive påvirkningsarbeid og på den måten som vi gjør i dag, forteller hun.
Bruk stemmeretten – kom på debatt
Med fortsatt noen måneder igjen i lederstolen er hun forberedt på å gjennomføre den ene valguken som kan sikre nok et nytt Arbeidsutvalg bak roret. Og de av oss studenter som vil gro helt fast på Blindern, blir kanskje pålagt å legge ut podcaster for alvor i fremtiden.
Oppsummert har jeg lært en god del mer om Studentparlamentet. De er mer en interesseorganisasjon enn et mini-ting, men sammensetningen drar UiO i en bestemt ideologisk retning. At de har mange representanter fra venstresiden og Grønn Liste gjenspeiler at de ønsker at UiO skal være særlig opptatt av klimavennlige valg i fremtiden.
Likevel er jeg usikker på om den jevne Blindern-student vil se om de får gjennom hjertesaken sin ved å stemme. Da kan man trøste seg selv med at det er enklere å bli medlem av og stille på valglisten til en liste i Studentparlamentet, enn et politisk parti til Stortinget.
Selv skal jeg bruke stemmeretten min i år. Jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg skal stemme på det samme som i fjor – først skal jeg la meg overbevise av mine kandidater i debatten jeg skal lede. Stay tuned!
Julie er 27 år gammel og har permisjon fra masterstudiene i biologi ved UiO, der hun forsker på hvordan sprøytemidler påvirker humler. Det siste året har hun vært leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo, som representant for Realistlista. Hun leder dermed Arbeidsutvalget(AU) på Villa Eika, som har i oppgave å utøve politikken vedtatt av Studentparlamentet – UiOs øverste politiske organ.
Margrete er 24 år gammel, studerer statsvitenskap ved UiO og er debattredaktør i Kulturutvalget ved Det Norske Studentersamfund. Margrete har tidligere jobbet som journalist, men i dette intervjuet opptrer hun som student mer enn i den anonyme journalistrollen.
Margrete er ordstyrer i Kulturutvalgets valgdebatt til Studentparlamentet onsdag 6.april kl 18-20 på Betong, der temaene er akademisk frihet, radikal kjønnskvotering og psykisk helse.
Da stiller representanter fra listen Venstrealliansen, Sosialdemokratene, Grønn Liste, Liberal Liste, Blå Liste, Realistlista, Internasjonalista, Samfunnsviterlisten og HF-listen.Valgprogrammene til listene kan leses her: http://www.studentparlamentet.