Forelesninger er ofte utdaterte og gammeldagse. Det må mer aktivisering til for å oppnå større læringsutbytte hos studenter.

Et nytt studieår er i gang, og som så mange andre kjenner jeg spenningen komme: nye fag, nytt pensum og nye forelesere.

Kanskje leser du den ferske pensumboken fra Akademika og blir helt fortvilet, fordi du skjønner lite av det du leser og sliter med å sette fagstoffet inn i en kontekst. Så sjekker du timeplanen din og møter opp til første forelesning i troen på at den skal gjøre deg litt klokere på pensum. Men det er ikke alltid tilfellet at forelesningene faktisk gjør deg klokere.

Universitetene har de siste årene innført krav om å holde prøveforelesning før man kan bli ansatt. Tiltaket har vært nødvendig for å sikre en viss undervisningskvalitet fra forskerne selv. Når regjeringen til våren kommer med en stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning, bør forelesninger være et vesentlig punkt med tanke på å heve kvaliteten.

Det er fortsatt stor variasjon i kvaliteten på forelesningene, og enkelte bærer preg av at foreleseren bare leser høyt fra pensum. Det er viktig å huske på at forelesninger begynte på en tid der pensumbøker var mangelvare og undervisningen var det som man måtte øve på til eksamen.

Tiden har endret seg, men forelesningene synes ikke å gjøre det samme.

Men det finnes ingenting som er så herlig som en foreleser som elsker faget sitt og formidler forskningen sin på fremragende vis. Om ferske eksempler fra nyhetsbildet om forsøk på statskupp i Tyrkia eller forhandlingene om Brexit trekkes inn, blir det enda mer interessant. En god foreleser er en foreleser som kan opplyse oss om ferske forskningsfunn. En som kan fortelle en interessant historie eller en observasjon vedkommende har gjort på en konferanse. En som forteller om nåværende forskningsprosjekter de holder på med på instituttet.

«Vi trenger en undervisningsrevolusjon», uttalte lederen av Norsk Studentorganisasjon i våres. Uttalelsen støttes av flere eksperter på universitetspedagogikk som fremholder at det gir lite læringsutbytte.

I boken sin «Superstudent – lær mer effektivt og få bedre karakterer» fra 2014 skriver superstudenten Olav Schewe at å lytte til forelesninger gir dårlig læringsutbytte. Det som virkelig hjelper er å øve seg på å fremføre og gjenfortelle stoffet.

Hovedpoenget er at hjernen lærer best ved å aktivisere stoffet.

Foreleserne på universitetene synes å være alt for trege til å utnytte mulighetene som finnes i digitale læremidler. Andre forelesere legger ut enkle videosnutter der de forklarer begreper og hovedtemaer på en lettfattelig måte. Appen Coursera kan lastes ned gratis på mobiltelefonen og gi studenter en unik tilgang til en rekke forelesninger fra eliteuniversiteter som Harvard og LSE.

Hvis pensum var forbeholdt noe man skulle lese hjemme, og ikke skulle gjennomgås i forelesningene, kunne vi frigjort mer tid til diskusjoner, caseoppgaver og stille spørsmål til professoren om fagstoffet. I dag er dette mye overlatt til seminarene. Vi kunne hatt god nytte av tettere kontakt med foreleserne våre.

Mer aktivisering i timen og øving på å presentere fagstoffet i plenum vil også forberede studentene bedre på arbeidslivet som venter.

Tidligere professor i religionshistorie og nestleder i PRIO, Torkel Brekke, har skrevet i et Civita-notat at man bør integrere studentene mer i læringsmiljøene, og at problembasert undervisning i form av seminarer heller er veien å gå. Det å ta studentene mer på alvor som aktive deltagere vil gjøre at de lærer bedre. Det er ikke uten grunn at noen av verdens ledende universiteter oppnår bedre resultater da de vektlegger mer gruppeundervisning og ukentlige innleveringer ved college og universiteter i USA og Storbritannia.

En slik ordning er nok vanskelig å overføre til Norge, men det burde inspirere oss til å tenke nytt om forelesninger som læringsverktøy.

Nå skal det sies at Universitetet i Oslo har fått langt flere seminartimer på emnene sine enn tidligere, og det er ikke så mange fag som er unntatt obligatorisk aktivitet før eksamen. Men forelesninger burde ikke handle for mye om å gå gjennom pensum, men heller bruke tiden på hvordan man kan bruke det man har lært i praksis.

I debatten vår «Død over forelesninger» onsdag 24. august, spør vi om vi trenger forelesninger som læringsform i fremtiden, eller om vi rett og slett trenger en undervisningsrevolusjon?