Hvor tidlig begynte Erlend Loe å skrive seg inn i sitt underfundige, fiktive univers? Har Maria Navarro Skaranger alltid skrevet på sosiolekt? Og når begynte Knut Nærum for alvor å by på seg selv?
Allerede som barn, har vi grunn til å tro. Derfor har vi bedt ni forfattere bla seg tilbake i tid. Det de har funnet av historier, artikler og dagboksnotater er sjarmerende, pinlig, morsomt, uten filter og veslevoksent.
Her finner du Facebook-eventen.
Fredrik Høyer (f. 1988)
Fredrik Høyer er forfatter og slampoet. Både i høst og videre i vår er han aktuell med stykket Grønlandsütraen, som er basert på diktsamlingen og albumet med samme navn. Høyer har stått på Oslos slamscene i ti år, og er kjent for å snakke slik en drammenser pleier: usminka, poetisk og rett fra levra. Tidligere har han utgitt romanen Månehund og fatter’n i 2014 på Aschehoug forlag.
Fredrik, hvordan var du som barn?
– Jeg ble kalt filosofen i barnehagen, og jeg var veldig glad i tegneserier.
Mattis Øybø (f. 1971)
Mattis Øybø er forlagsredaktør for Tiden forlag, og har gitt ut fire romaner på Forlaget Oktober. I høst var han aktuell med romanen Elskere, en fortelling om sorg og forbudt kjærlighet med datostempelet 22. juli 2011.
Mattis, hvordan var du som barn?
– Som barn var jeg redd for det meste – for telefonen, for bussen, for nabogutten. Jeg oppførte meg stort sett som en snill gutt (kanskje fordi det var det enkleste). Jeg spilte kongen i Eventyret om prinsesse Vil Ikke, var sterk i håndball og spilte trombone i korpset. Av og til skrev jeg dikt på rim.
Lisa Aisato (f. 1981)
Lisa Aisato er forfatter, illustratør og billedkunstner. Hun har illustrert 29 bøker for Gyldendal og Cappelen Damm, og skrevet tilhørende tekst til Fugl og Odd er et egg. Historien om Odd med eggehode og hans ferd ut av skallet ble laget som animasjonsfilm av Qvisten animasjon i 2016. Filmen er nå valgt ut til filmfestivalen i Berlins barnefilmprogram.
For sin eventyrlige, fargerike og uttrykksfulle strek har hun blitt nominert til Brageprisen tre ganger, motatt Sørlandet Litteraturpris for biografien om Astrid Lindgren og blitt utnevnt som en av ti beste norske forfatterne under 35 år av Morgenbladet og Litteraturfestivalen i Lillehammer.
Ifjor var hun aktuell med den kritikerroste barneboka Snart sover du, skrevet med søsteren Haddy Njie.
Lisa, hvordan var du som barn?
– På ungdomsskolen var jeg lenge ganske naiv og barnslig. Jeg lekte fremdeles med Barbie da jeg var tretten og fikk aldri kyssa en gutt i løpet av de tre årene, selv om jeg drømte veldig om det etterhvert. Som 14-åring skjønte jeg ikke at folk røyka hasj og drakk seg fulle i helgene. Jeg var mest opptatt av Fresh Prince i Bel Air, Blur, lydbøker og tegning. Når jeg leser i dagbøkene virker jeg som et ganske forferdig menneske, jeg ønsker meg ikke tilbake.
Knut Nærum (f. 1961)
Knut Nærum introduseres på Cappelen Damm som «forfatter og sånn». En solid understatement, i Nærumsk karakter. Komikeren som ikke ler, har de siste tyve årene satt humor til både fredagstacoen og påskekrimmen, og mange vil nok være enig i at den folkekjære pratmakeren ikke er så lett å sette i bås. Likevel gjør vi et forsøk: siden debutboka Å i 2000, har Nærum gitt ut 18 bøker på Cappelen Damm. Med sine satiriske stikk mot Jo Nesbø og Camilla Läckbergs krimunivers, og med sine tegneserier, barnebøker, oversettelser og skuespill er han å regne som en mangfoldig skribent. Mest kjent er han nok likevel for sin faste plass i Nytt på nytt fra 1999 – 2015.
Knut, hvordan var du som barn?
– Opptatt av tegning, tegneserier, trylling, fortida, framtida og å katalogisere verden. Glad i å lese. Flink til å være alene. Litt bedre til å spille fotball enn man skulle tro.
Christelle Ravneberget (f. 1983)
Christelle Ravneberget er forfatter og daglig leder for Aschehougs bokbar Ugla. I 2015 kom hun med romanen Jeg gidder ikke leve uten deg, en roman om selvutslettende kjærlighet, om dop, sex og rock’n’roll.
Christelle, hvordan var du som barn?
– Da jeg var liten, var jeg omtrent som alle de andre barna som skulle vokse opp til å bli skrivende mennesker: Ensom, sjenert og med mange rare tanker i hodet. Ikke interessert i sport eller andre aktiviteter som handlet om spisse albuer eller god kondis, men å sitte og fundere over livets små og store spørsmål, og drømme meg bort. Tankene om fremtiden begrenset seg til enten å bli prinsesse, eller rømme med et sirkus, og uvitende om at enderim var en utdøende tradisjon, og at nødrim ikke var annet enn, nettopp, nødrim, skrev jeg meg inn i den ulykksalige ungdommen med små og store tekster, som inntil nylig befant seg i en pappeske i en bod i et barndomshjem som nå er til salgs.
– Troen på fred, kjærlighet, rettferdighet, og det gode i mennesket har alltid vært en drivkraft. Så sett bort fra en fraværende evne til å skrive dikt, og en like fraværende fascinasjon for troll, er ikke ting så annerledes nå, 25 år senere.
Pia Edvardsen (f. 1987)
Pia Edvardsen er blodfersk forfatter. Denne måneden er hun aktuell med romanen Vi var aldri brødre på Aschehoug forlag. Pia Edvardsen er likevel ikke et ukjent navn for BokTorsdag, for i 2014 vant hun nemlig skrivekonkurransen vi hadde i samarbeid med Bøygen. Edvardsen har en master i nordisk litteraturvitenskap, og er datter av forfatteren Tove Nilsen.
Pia, hvordan var du som barn?
– Jeg var en blanding av sjenert og vill. Likte å leke med ord og sparke ball. Likte ikke å leke med dukker, men den ene jeg hadde het Hangsnor, fordi jeg hadde dratt av kroppen og hadde huet i snor.
Erlend Loe (f. 1969)
Erlend Loe er å regne som en av landets mest folkekjære romanforfattere. Hans underfundige, naive og ironiske fortellinger har siden debuten Tatt av kvinnen i 1993, bredt seg ut over 21 romaner, 3 filmmanus, 1 seriemanus og 3 gjendiktninger. Med sin generasjonstolkende, parodiske og naive stemme har han gitt liv til karakterer som truckføreren Kurt, flinkhets-motstanderen Andreas Doppler og det filosofiske og supernaive jeget. Ifjor var han aktuell med barneboken Politiland og TV-serien Kampen for tilværelsen på HBO Nordic.
Erlend, hvordan var du som barn?
– Jeg tror jeg var et litt melankolsk barn. Veldig inne min egen lek, og mye lesing. Var enebarn til jeg var åtte år. Et rikt indre liv. Spilte aldri fotball og den slags. Antakelig litt rar.
Maria Navarro Skaranger (f. 1994)
Maria Navarro Skaranger debuterte med Alle utlendinger har lukka gardiner i 2015. Romanen ble solgt til Danmark før den var utgitt i Norge, ble tildelt Debutantprisen i 2015 og nominert til Tarjei Vesaas Debutantpris. Romanen fikk spesielt mye oppmerksomhet fordi Skaranger valgte å skrive om Romsås i Groruddalen på sosiolekten kebabnorsk.
Maria, hvordan var du som barn?
– Veldig blid, veldig sint, men bare kortsint. Ganske engstelig. Og veldig glad i joikakaker, sånne fra hermetikkbokser. Jeg likte å lese Inger Hagerup sine dikt.
Anna Kleiva (f. 1985)
Anna Kleiva (t.h) er poet og romanforfatter. I 2011 debuterte hun med diktsamlingen Ti liknande versjonar, etterfulgt av diktsamlingen Vårar seinare. Boken vant både Natt & Dags Oslopris og Melsomprisen i hhv. 2014 og 2015. Med hennes kritikerroste diktsamling Drikkeviser frå Paris (2015) ble hun av litteraturkritiker Silje Stavrum plassert «i toppsjiktet av norske poeter». Kleiva har også gjendiktet den nordamerikanske poeten Ariana Reines i Coeur de Lion.
Anna, hvordan var du som barn?
– Viss vi tenkjer at ein sluttar å vere barn sånn omtrent når ein er 12, trur eg at eg kan seie eg var ganske glad, aktiv og frampå. Likte å springe ute, klatre, leike med Barbie og dikte opp forteljingar. Idol: Ronja Røvardotter. Crush: Åse Kleveland.