Har kravet om professorkompetanse gjort at studentene bryr seg mindre? Det vil rektorvalget i år gi oss svaret på.
Mellom 3. og 20.april kan samtlige studenter og ansatte gå til stemmeurnene for å avgjøre hvem som skal bli rektor ved Universitetet i Oslo etter Ole Petter Ottersen. Valget står mellom kjemiprofessor Svein Stølen og jusprofessor Hans Petter Graver, samt deres respektive team.
Begge team har profilert seg sterkt i sosiale media, stilt opp i debatter og diskutert gjennom kronikker, og kanskje har studenter flest ved UiO fått et glimt av kandidatene på et eller annet vis. Men bryr de seg egentlig?
En vesentlig endring kan føre til markant nedgang i valgdeltakelsen hos studentene.
Den har så langt ikke vært til å skryte av. Ved forrige rektorvalg i 2013 var deltakelsen blant studenter på skarve 14 %, mens for vitenskapelige ansatte 46 % og for administrasjonen 47 % – av den totale valgdeltakelsen på hele 20 %, ifølge Uniforum.
Må ha professorkompetanse
Teknologien går fremover, og det er betydelig mer aktivitet blant rektorkandidatene nå enn da Ole Petter Ottersen fikk kamp fra student Torkil Vederhus i 2013. Et slikt scenario vil dog ikke gjenta seg, ettersom Universitetetsstyret ved UiO i fjor vedtok å stille krav til kandidatene: heretter må alle kandidatene til rektor- og prorektorverv ha professorkompetanse. Alle studenter, stipendiater, postdoktorer, universitetslektorer og førsteamanuensiser er dermed utelatt.
Enkelte fryktet her at dette ville svekke universitetsdemokratiet som vil svekke interessen blant studenter for valget.
Denne problemstillingen er absolutt relevant, og årets resultat vil gi oss en pekepinn om professorkravet hos rektorkandidatene har gjort at studentene bryr seg mindre. At en student stilte mot sittende rektor i 2013 var på mange måter sunt, og stilte spørsmålet ved hvorvidt rektor og universitetsledelsen har flyttet seg vekk fra studentene.
Ansatt eller valgt rektor?
Den dårlige valgdeltakelsen har fått flere til å rope på ansatt rektor. Dette har bl.a. skjedd ved universitetene NTNU, UMB og Universitetet i Stavanger, og et av argumentene har vært at valgdeltakelsen er for dårlig. I tillegg har det på enkelte studiesteder vært vanskelig å få flere kandidater til å stille. Å drive valgkamp er krevende, og i dagens teknologiske univers krever det at man er tilstede i alle kanaler.
Burde kompetansen og kvalifikasjonene komme foran evnen til å profilere seg?
Universitetene har lenge hatt en stolt historie som en statlig, men uavhengig institusjon der lederen velges av sine egne ansatte i akademia og administrasjon, så vel som studenter. Forsvarere av denne ordningen hevder at vi heller bør prøve å gjøre noe med den dårlige valgdeltakelsen enn å skrote den tradisjonelle valgordningen. Men hvordan kan vi gjøre dette?
Universitas har stilt spørsmål ved studentenes manglende engasjement på grunn av laber interesse på Facebook-arrangementet til «Studentenes rektordebatt: grill kandidatene».
Selv om det er et tynt kildegrunnlag å basere seg på Facebook-eventet, kan vi lure på hvorfor studentene ikke viser mer interesse. Det har blitt arrangert en rekke debatter mellom kandidatene som er blitt annonsert heftig i sosiale medier. Vi har i samarbeid med Studentparlamentet og UiO Docs forsøkt å spre ordet i flere kanaler, lagd plakater og forberedt spørsmål til en god debatt.
Men det er kanskje ikke nok.
Løsningene er ikke enkle, men universitetsledelsens kontakt med den jevne student må betraktelig forbedres. En ting er at vår nåværende rektor er en aktiv samfunnsdebattant som som forsvarer universitetets interesser til barrikadene – men vi trenger flere åpne møter, der en hverdagslig student kan stille spørsmål til sin sjef.
Det er mye kandidatene lover i årets valg, og vi skal gjøre vårt for å gjøre det enda mer tydelig hva kandidatene vil for oss studenter. Vel møtt til debatt på Klubbscenen i kveld kl 18! Kom på talerstolen og grill kandidatene. Du får ikke den muligheten igjen før om fire år!
Mer informasjon om arrangementet finner du her.