På fredag kom det en mann fra Kolon forlag innom bokhandelen der jeg jobber og slang noen bøker på disken. Det var leseeksemplarer til oss som jobber der, en av frynsegodene ved å jobbe i bokhandel. Blant bøkene var en tynn hvit bok med et, for meg, veldig spennende og innbydende omslag.

Jeg har aldri vært noen stor leser av dikt, men omslaget synes jeg passa meg så godt, så jeg tenkte at dette var en god mulighet til å gjøre noe med nettopp det. Jeg la den i sekken min uten å i det hele tatt la noen av kollegaene mine se at vi hadde fått den.

Lørdag morgen da jeg prokrastinerte i steden for å skrive dette blogginnlegget, plukket jeg opp boka fra sekken og leste den i solstrålene som lyste opp den uvaska leiligheten jeg bor i.  Jeg følte at den traff meg så veldig, i magen, i hodet og i hjertet. Jeg tenkte at jeg nok har gått glipp av mye god poesi.

Diktene er så såre, bastante, morsomme og skarpe, at det slår deg liksom i fleisen. Eller, det var i alle fall den følelsen jeg fikk. Diktene handler om å vokse opp, om å være ung, om å være alene, om å ønske seg kjærlighet i livet. Dette er også noe omslaget kan gjenspeile – en jente som blir kvinne. Den gradvis fullere tampongen kan være et symbol på dette, der sommerfuglen er den voksne kvinnen.

«Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt» ble sluppet tidligere i Oktover, og er Ingvild Lothes første bok. Diktene har for øvrig også allerede rukket å bli sitert på instagramkontoen Ren poesi. Tidligere har Lothe gitt ut heftet «Litt lyst til å pule, litt lyst til å dø» på chapbook-forklaget AVF Press. 

«Da jeg sa jeg var et dyr i senga
mente jeg dovendyr
Beklager misforståelsen»

«Før var jeg tynnere.
Mamma sier det har noe med alderen å gjøre.
Jeg har fått en voksen kropp,
og det er helt naturlig at en voksen kropp
veier mer enn en barnekropp.
Jeg roper at jeg hater voksne kropper,
og i ukene som kommer
lever jeg på luft og hat.»

«[…] 25. Noen ganger forveksler jeg ordet ovenfor med
overfor, andre ganger ligger jeg med menn jeg ikke
liker.»