Til alle ekvivalister og andre ikke-feminister: Jeg vil ikke gå til krig, men i dag må jeg spørre dere, og meg selv: Er feminismen virkelig så truende at dere ikke kan identifisere dere med den?

Må vi feminister ta selv-kritikk for å ikke være inkluderende nok, eller ligger ansvaret på dere?

La oss først smake litt på ordet ”feminist”. Helt enkelt handler feminisme om ønsket om like rettigheter og muligheter på tvers av kjønn, seksuell legning og etnisitet. Ekvivalister: Er det ikke dette dere snakker om også? Når jeg kaller meg selv en feminist, så er det fordi jeg ser at kvinner i Norge fortsatt ikke er på lik linje med menn. Dette ser vi for eksempel på statistikken for voldtektssaker, der 99 av 100 ender uten fallende dom, slik at 9 av 10 ofre ikke anmelder, ifølge Aftenposten. Hemsedal-saken fra i fjor der tre menn ble frikjent etter at tiltale for voldtekt av Andrea Voll Voldrum er påfallende, og indikerer at man som kvinne nok ikke kan ha tillitt til rettsstaten Norge. Dette er problematisk.

Jeg har heldigvis ikke måttet forholde meg til domstolene personlig, og som en hvit, etnisk norsk, streit kvinne fra en middelklassefamilie fra Akershus har jeg ikke akkurat hatt det vanskelig. Men det er det mange andre som har hatt, så når jeg kaller meg feminist, handler det om å ta inn over meg at flere generasjoner før meg har kjempet hardt for de rettighetene jeg nyter så godt av.

Selv om tamponger og bind fortsatt er skattet med 25%; selv om jeg statistisk sett kun får 88 kroner for hver hundrelapp menn tjener. Fortsatt ikke ombord?

Hver gang noen sier at de ikke er feminister, spesielt menn, får jeg frysninger nedover ryggen. Jeg har så lett for å tolke det som at du pisser på kvinnebevegelsen. Men kanskje er det ikke det som er tilfellet. Kanskje har du en grunn til ikke å kalle deg feminist. Kanskje synes du ikke feminismen, slik du kjenner den, har et sterkt nok fokus på homofile, etniske minoriteter eller folk med funksjonshemninger? Kan hende har du rett. Kanskje er vi ikke inkluderende nok. Ikke åpne nok for nye meninger. Feminismen kan være ekskluderende, og der må vi ta selv-kritikk.

Man kan si mye om Listhaug, men når hun i Aftenpostens A-magasin 3. Mars sier at feminismen tilhører venstresiden, så må vi kanskje spørre oss selv om dette er tilfelle, og hvorfor. Hvorvidt man er enig i Listhaugs utsagn eller ikke, kan vi nok alle slå fast at kvinnebevegelsen står sterkere dersom den er åpen for mennesker fra både høyre og venstre.

Men det er nok ikke bare høyre-kvinner og –menn som kan føle seg ekskludert.

Kvinnebevegelsen i Norge er fort dominert av hvite, etnisk norske og/eller vestlige kvinner, ofte med fokus på problemer vi selv møter, mens vi, bevisst eller ubevisst, ser på ikke-vestlige kvinner som ofre. Det må være flust med folk som ikke kan definere seg med våre kamper og verdier.

Vi er så heldige at vi har fått flere nye landskvinner og landsmenn i Norge, og spesielt de siste to årene. Jeg er redd vi ikke har gjort det vi kan for å legge ordentlig til rette for dere. Som engelsklærer for innvandrerkvinner på kvinnesenteret Stella Røde Kors, har jeg sett hvor mye kraft som ligger i at minoritetskvinner har et sted å møtes, der de jobber sammen for å styrke og hjelpe hverandre.

Vi må lage plass, la hverandre bygge hverandre opp, la kvinner og menn praktisere sine livssyn, heller enn å tillegge folk offerroller.

Hva med når en førstegenerasjonsinnvandrer mener at barna hans/hennes må bruke hijab? Ja, da kan man ta stilling hvordan det passer inn med lover og etiske normer, men vi skal i så fall gjøre det med åpenhet og vennlighet, for det er sånn mennesker fra ulike kulturer møtes. Det er ikke vi som bestemmer hva som er rett eller galt. Vi skal ikke være de hvite menneskene som tvinger folk til å leve på vår måte fordi vår måte er best. Verdenshistorien har vist gang på gang at dette ikke fungerer. Verden blir ikke bedre av tvungne holdninger. Den holdningen vil jeg påtvinge deg.

Dette er feminisme for meg: En bevegelse for alle som mener at kvinner og menn skal ha like rettigheter; en bevegelse som tillater at vi styrker og hjelper hverandre, der vi godtar politisk uenighet, men fortsatt står sammen om likestilling mellom kjønn. Det trenger ikke være vanskeligere enn som så.

Er ikke du også feminist?

Gratulerer med kvinnedagen!