Valgdebatt: kampen om ordførerkjedet ’15 i Storsalen, onsdag 9. september kl. 18:00
Miljøpartiet de Grønne nekter å favorisere samarbeidspartnere. Men etter årets kommunevalg vil de endelig få kjenne på hva det vil si å inngå et politisk kompromiss.
Når valgdebatten sparkes i gang onsdag har vi for lengst belaget oss på at vi ikke vil få svar på noe av det vi lurer mest på i valgkampen – hvem vil Miljøpartiet de Grønne samarbeide med i kommunestyret?
Partiet har konsekvent unngått å svare på spørsmålet, og gjentatt at de vil samarbeide med det byrådet som gir mest gjennomslag for deres grønne politikk. En stemme til MDG kan dermed være like mye en stemme til gjenvalg av Fabian Stang (H), eller et partiskifte med Tone Tellevik Dahl (Ap) som ordfører.
De borgerlige partiene i Oslo har uttrykt skepsis til et samarbeid med MDG. Ordfører Fabian Stang har kategorisert dem som en vannmelon, som fronter grønn politikk, men i stor grad stemmer sosialistisk på bystyremøtene. Og selv om MDGs ordførerkandidat i Oslo, Shoaib Sultan, hevder at de verken er røde eller blå, kunne VG nylig melde at MDG har stemt mot byrådet i 80 prosent av sakene i Oslo bystyre de siste fire årene.
“Da kan man jo like godt være ærlig på hvor man står”, sier Fabian Stang.
Mange studentvelgere
Hvorfor er MDG så unnvikende i dette spørsmålet? Det kan ikke være annet enn et bevisst sjakktrekk fra deres side.
Fremgangen deres på meningsmålingene er ytterst imponerende. Etter at de fikk sin første representant inn på Stortinget for to år siden, har de fortsatt med å stjele velgere fra Sosialistisk Venstreparti, men også fra Venstre, Arbeiderpartiet og Høyre.
En stor andel av velgerne deres er som oss studenter. MDGs støttespillere mener vi trenger et radikalt skifte i landet, med nye og grønne ideer som skal stoppe klimakrisen. Den betraktes av mange som vår tids største utfordring, og da er det naturlig å stemme på MDG som vil ha et taktskifte i norsk klimapolitikk.
Likevel kan ikke MDG fortsette å stå på utsiden og brøle. Med en oppslutning på nærmere 10 prosent i store byer som Oslo og Bergen kan de avgjøre et meget spennende kommunevalg, og ikke minst hvem som skal ta makten av Arbeiderpartiet og Høyre.
Svaret er at de vil gå for de som gir mest grønn politikk.
Ultimatum om E18
Vel og greit – men! Partiet kan ikke bare stå utenfor med pekefingeren for å lempe inn miljøsakene. De er nødt til å inngå kompromisser med storpartiene for å få gjennomslag for egen grønn politikk. Da må de ta et valg om hvilket budsjett de vil støtte.
Og med en ny E18 i sikte ser det i hvert fall mørkt ut her i Oslo. Veiprosjektet er noe både Høyre og Arbeiderpartiet støtter som del av Oslopakke 3. MDG vil, som SV, reforhandle og skrinlegge planene totalt. MDG (i tillegg til SV) svarer med å stille ultimatum til de ikke vil samarbeide med et byråd som støtter ny E18. Da vil de virkelig få problemer med å få gjennomslag for grønn politikk i Oslo om de ikke vil gå med på en vei som har vært planlagt utbygd i årevis.
Hvis de ønsker å få gjennomslag for blant annet ring 1 fri for privatbilisme i 2017, forbud mot engangsgriller og reklamefri bysykkelordning, samt alle de nye kollektivsatsingene, er de nødt til å svelge noen kameler på veien.
MDG har vært en vinglepetter i norsk politikk de siste årene. Etter årets kommunevalg, hvor de kan få betydelig oppslutning på landsbasis, må de likevel ta et valg om hvilke av landets største partier de vil samarbeide med. Hvis de vil fortsette å leke Tarzan som et blokkuavhengig parti, kan det være en sikker strategi til å bli landets tredje største parti ved neste stortingsvalg, og de fosser frem på meningsmålingene hos sine europeiske søsterpartier.
Men når de bikker 10 prosent er det fair overfor velgerne å si hvem de vil støtte. Om det blir Solberg-regjeringens omstillings- og sentraliseringsprosjekt eller Støres moderne sosialdemokrati, vil få betydning for nasjonal politikk de kommende årene.