Feminisme og islam – to motpoler? i Betong på Chateau Neuf, fredag 12. februar kl. 18:00
Feminisme er et system av ideer som utfordrer oppfatningen om kvinnelighet, femininitet og maktstrukturer. Feminismen skal være en global bevegelse på tvers av klasser, religioner og politiske tilhørigheter, som jobber for å fremme likestilling mellom kjønnene. På tross av dette har det eksistert en oppfatning om at feminisme er en bevegelse av og for vestlige sekulære feminister, og dermed ikke forenelig med religiøs overbevisning. Kristendommen, jødedommen og islam har til felles en tolkningsmulighet som vektlegger en sterk patriarkalsk tradisjon og et kvinnesyn som således står i kontrast med den feministiske tankegangen. Men, i dagens sekulære vesten, stilles det likevel sjelden spørsmålstegn ved hvorvidt kvinner og menn født inn i en kristen tradisjon kan være feminister.
Hvorfor eksisterer det da fortsatt en oppfatning om at islam og feminisme er to motpoler? Kan man ikke like fullt være troende muslim, og samtidig personlig feminist og aktivist?
Bakgrunnen for å arrangere denne samtalen om muslimsk feminisme er sammensatt. I en tid med økende innvandring, terrortrusler og usikkerhet i verden, opplever vi at debatten om «oss» og «dem» har blitt overstadig polarisert. Det er som om mediene, politikerne og samfunnsdebattantene til stadighet tydeliggjør hvor ulike vi er – kulturelt, politisk og religiøst. De menneskelige fellestrekkene vi deler får mindre og mindre plass, og i takt med dette øker frykten. Gjennom samtaler som denne, ønsker vi å skifte fokus. Vi vil lære mer om hva som forener oss, og hvordan ulike tolkninger av et system, i dette tilfellet feminismen, kan styrke og forene mennesker på tvers av klasser, religioner og politiske tilhørigheter.
Videre ønsker vi å se på hvordan tradisjonell feminisme oppleves ekskluderende for minoritetskvinner, i dette tilfellet muslimske kvinner. I dag eksisterer det mange ulike feministiske diskurser, blant de meste kjente er «svart feminisme». Bell Hooks skrev i 1981 boken Ain’t I a Woman, som handler om hvordan svarte kvinner i USA falt mellom to stoler i frigjøringskampen. På den ene siden var borgerrettsbevegelsen en bevegelse i hovedsak av og for svarte menns frigjøring, på den andre siden var kvinnefrigjøringen en bevegelse av og for hvite, velutdannede kvinner. Bell Hooks regnes av mange som en sentral skikkelse og inspirasjon for minoritetsfeminisme i USA.
For den muslimske feminismen har aktivister og akademikere som Amina Wadud, Ziba Mir Hosseini og Asma Barlas vært svært viktige, og gitt nytt liv til den muslimske feministiske diskursen. I likhet med sekulær feminisme finnes den en rekke ulike diskurser og perspektiver innenfor muslimsk feminisme. Likevel er det to hovedretninger som er viktig å skille mellom: Muslimsk feminisme og islamsk feminisme. Disse retningene har, i likhet med dem innenfor sekulær feminisme, et felles ønske om å endre maktstrukturer i samfunnet som undertrykker kjønnene, samt å utfordre patriarkatet og oppfatningen om kjønn. Begge retningene har vokst ut fra den islamske tradisjonen, men islamsk feminisme bunner i en re-fortolkning av de muslimske grunntekstene, Koranen og Hadith, og søker gjennom denne re-fortolkningen å endre kjønnsperspektivene og maktbalansen i islam.
I Kulturvalgets samtale om muslimsk feminisme ønsker vi å diskutere skillet mellom muslimsk feminisme og islamsk feminisme. Vi skal snakke om patriarkatets rolle, og maktstrukturer innad i både den vestlige og muslimske verden, samt muslimske feministers kamp for definisjonsmakt blant vestlige sekulære feminister. Samtaledeltagerne i dette arrangementet har ulike bakgrunner og tilnærminger til disse spørsmålene.
Lena Larsen, leder for Oslokoalisjonen for tros- og livssynsfrihet, har blant annet medvirket til flere bøker og vitenskapelige artikler om muslimsk familielov og rettstradisjon, og har med både sin akademiske og personlige bakgrunn bred kunnskap om kjønnsroller og feminisme i islam. Nefise Özkal Lorentzen på sin side, er en anerkjent norsk-tyrkisk dokumentarfilmskaper. Hun har de siste årene laget tre dokumentarfilmer om kjønnsroller i islam, «Gender Me» (2008) «A balloon for Allah» (2011) og «ManIslam» (2014). Gjennom sitt arbeid ønsker hun å forstå og endre maktstrukturer og kjønnsrollene i islam, og kommer til Kulturutvalget for å fortelle om arbeidet sitt, og sitt personlige forhold til muslimsk feminisme.
Arrangementet strømmes direkte her:
Videre lesning:
Musawah.org: Islamic feminism and secular feminism – are they compatible?
Goodreads.com: Bell Hooks – Ain’t I a Woman