Hvert nye år sier vi at vi begynner med blanke ark. Vi mennesker er skrudd sammen på måter som gjør at vi handler av erfaring. Vi trekkes også mot det vi er vant til fra tidligere, enten det har vært og fortsetter å være godt eller dårlig for en. Arkene jeg har foran meg, de det nye året har gitt meg, har ikke vært blanke så lenge jeg har hatt dem foran meg. De ble farget av mine forventninger allerede i det øyeblikket jeg fikk dem.
NRKs dekning av den amerikanske valgkampen er så massiv at de svikter samfunnsoppdraget sitt som allmennkringkaster. Svært få nordmenn kan nemlig identifisere seg med amerikanernes liv. Når majoriteten av befolkningen bor utenfor Oslo, og sier at de ikke kjenner seg igjen i nyhetene som produseres i Dagsreyven, er det tvilsomt om majoriteten av folket føler de får igjen for lisensen.
Personer jeg omgir meg med, hevder at samfunnet krever og krever. I min omgangskrets er det samfunnet som blir gjort til syndebukk for presset vi opplever. Overser vi ikke da at vi som del av et samfunn selv bidrar til å opprettholde kravene? Våre tanker om virkeligheten vi lever i, samsvarer ikke nødvendigvis med hvordan vår virkelighet faktisk fungerer.
Over tusen norske kvinner opererer vulva, de ytre kjønnsorganene. Operasjonen går ut på å skjære vekk deler av de indre kjønnsleppene, for å få den ”perfekte” vulva. Klinikkene som tilbyr å operere friske og funksjonelle kjønnsorganer bidrar til en slags sykeliggjøring av det kvinnelige kjønn. Når skal vi slutte med dette umenneskelige kroppspresset?
Det er da ikke bare Kulturutvalget som gir gjester mulighet til å stille spørsmål. Alle gjør det. Men hva er vi, som tankesmiene og andre ikke er? Vi er studenter. Vi har mer ytringsfrihet enn folk flest. Og den må vi bruke – for alt den er verdt!, skriver Margrete Løbben Hanssen, redaktør i Onsdagsdebatten.