Det er snart påske og kriminallitteraturens høytid. Etter en vellykket krimfestival i Oslo strømmer folk til bokhandlene og bibliotekene for å sikre seg årets hytteunderholdning. Men sjangeren er vel så forhatt som den er elsket, og om fire dager gjester Unni Lindell, Ørjan N. Karlsson og Øyvind Pharo BokTorsdag for å se nærmere på hva som egentlig er greia med krim.
Dette innlegget tar utgangspunkt i et par rystende begivenheter som har funnet sted siden den østerrikske dramatikeren og forfatteren Peter Handke (på ufortjent vis, ifølge mange) mottok den internasjonale Ibsenprisen i 2014. At Handke ble beskyldt for å benekte folkemordet i Srebrenica i 1995 med det han hadde skrevet, er da også en av hendelsene.
Jeg sendte et søknadsbrev og kunne allerede se meg selv sitte der i et NRK-studio som en del av juryen som kårer vinneren av P2-lytternes romanpris. Jeg fikk et hyggelig avslagsbrev. Det stakk litt først, men var selvfølgelig helt på sin plass. P2-lytternes romanpris skal ikke utdeles av folk fra litteraturfeltet. Det er nettopp det den sikter mot å ikke gjøre, og det skal den fortsette med.
Uten forestillingsevnen kunne vi umulig planlagt noe som helst. Enda mindre ville vi vært i stand til å leve oss inn i det vi leser i bøker. Det er på grunn av den at vi gråter når fortellingen ender dårlig for en hjertevarm karakter og ler av alle de absurde situasjonene denne skal havne i før fortellingens slutt. Så hvem faller ansvaret for leserens innlevelse på? Leseren selv eller forfatteren? Og hva er en «feminin latter»?
Bokanmeldelse: Hva får du når du krysser et 500-sider langt essay med en gangesterthriller? Stein Sørensens debutroman 4 prøver å gjøre akkurat det, spenning og fart møter digresjoner og tankeeksperimenter. Resultatet er sånn passe, etter en treg start kommer en god actionroman i gang.
Bokanmeldelse: Berlin presenterer oss for tragiske skjebner, men mellom linjene ligger et livsbegjær. Midt i råskapen, abortene, alkoholismen, mødrene, kreften og fattigdommen, skriver Berlin med en humoristisk sans for livet. Dette er ingen håndbok for vaskedamer, heller en håndbok for å se det komiske i det tragiske.
Bokanmeldelse: Historie om et ekteskap handler om livet før og etter den store kjærligheten, i en rekke av potensielt mange store kjærligheter. Den handler om hvordan kjærlighet aldri kan kalkuleres fordi den alltid vil være tilfeldig og øyeblikkelig, uansett hvor næringsrik eller utslettende den måtte oppleves.
Dette er mitt siste blogginnlegg før jeg halvveis pensjonerer meg til våren. Men jeg har ingen ideer. Har jeg ikke lest noe dette semesteret? Har jeg ikke gjort noe litteraturrelatert i det hele tatt? Jo! Jeg har jo det … Hva likte jeg best da? Noe jeg leste? Noe jeg lærte? Noe jeg hørte?
Ja, noe jeg hørte.
Mitt ønske for 2016 er at vi skal ha som mål å ikke å sette litteraturen i andre rekke, ikke forkle den, eller forsøke å snike den inn. Fjern støttehjul og knebeskyttere, og send både den og litteraturen ut i verden: Den er stor nok til å stå alene!
Forfatteren sitter i stolen på den lille bibliotekscenen, med blå fleecegenser og brune cordfløyelsbukser. Loe ga ut den tredje boka om Doppler, Slutten på verden slik vi kjenner den, denne høsten. Det er ti år siden vi sist hørte fra mannen som dro fra kone og barn for å leve i skogen med elgen Bongo, og deres eventyr i norske og svenske skoger.