Vinglasset snakket med ølglasset om litteratur. Glasset med stett la frem en påstand om Fifty Shades of Grey-bøkene, som ikke falt helt i smak hos det andre: «Jeg vil ikke uten videre si meg enig i at du uten stor innsats kunne skrevet til like høye summer som det dama bak Fifty Shades har gjort,» sa det. Vinglasset svarte ikke.
Bokanmeldelse: I Personar du kanskje kjenner skriver Synnøve Macody Lund om identitet, maktspill, og om opplevelsen av å miste grepet om sin egen historie. Det handler om Synnøve. I hvert fall i løpet av de første 19 sidene. Så skjer det noe – den selvbiografiske kontrakten innledningen skaper forventninger til, brytes.
Bokanmeldelse: For en selvtitulert ’kjønnspøbel’ oppsummerer Kristin Fridtun seg selv i overraskende konkrete termer. ’Nynorsking’, ’forfatter’ og ’homo’ er de tre første begrepene i hens selvlagde undertittel. Tidligere har Fridtun publisert Norsk etymologisk oppkok og Nynorsk for dumskallar.
Bokanmeldelse: Med Vingebelastning utfordrer Helga Flatland den selvmedlidende glasurgenerasjonen uten å undervurdere den indre fremmedfølelsen mange kjenner på. Samtidig handler den om å bli voksen, fly ut av reiret, og å klare å holde seg på vingene.
På Leselista vil et panel bestående av en bokblogger, en kritiker, en bokhandler og en bibliotekar presentere nye bøker, for å fortelle deg om hva som er verdt å lese i høst. Her har du muligheten til å finne deg en ny favorittbok! Det er ingen tvil om at bøker er underholdende, men diskusjonen har lenge pågått om vi også blir bedre mennesker. Gjør litteraturen oss til bedre versjoner av oss selv?
’Det fins så mange/ mennesker/ jeg ønsker/ å slå/ i ansiktet/ med en død fisk’, leser Olga Ravn fra sin flunkende nye, oversatte, boksingel Mean Girl – et utdrag. Og jeg kjenner at dette vil jeg høre mer av. Boksingel? tenkte jeg, dro av nysgjerrighet og skjønte at jeg kanskje allerede burde visst hva det var.
Slampoesien forener det tradisjonelle diktet med lyd, engasjement og kroppslig nærvær. Den er et møte mellom stand up, rap, skuespill og litteratur, og publikum skal gjøre alt annet enn å sitte stille og høre på. Men hva skiller den egentlig fra en vanlig diktopplesning?
For sine bøker har Per Petterson (f. 1952) blitt tildelt en rekke priser, blant andre Bokhandlerprisen, Litteraturkritikerprisen, Brageprisen og Kritikerprisen. Det er lett å konkludere med at han ligger høyt på listen over anerkjente norske forfattere.
I mange år trodde jeg lyrikken tilhørte en tid som for lengst var forbi. En slags stemme fra fortiden, en krokete hånd som klamret seg fast til lærerplaner og aldri-utlånte bøker på støvete bibliotek, som nektet å gi slipp selv om siste åndedrag var trukket for hundrevis av år siden. Så kom jeg over instagramkontoen til Ellen Wisløff, @renpoesi, og skjønte at lyrikken fortsatt lever.
På denne tida i fjor satt jeg på kafé Niels på Blindern sammen med redaktørene i Litteraturtidsskriftet Lasso, Julia Wiedlocha og Ola Mile Bruland. Vi snakket om å arrangere en litteraturfestival, om kjente og ukjente forfatternavn, økonomi, telt, vakter og øl. Dette skulle bli litteraturfestivalen STED.