Folkets pris

I fjor skrev jeg et søknadsbrev angående noe jeg tenkte passet meg ypperlig. Jeg smurte tjukt på med hvor glad jeg er i litteratur og hvor mye jeg liker å studere det. Jeg pøste på med hvor mye av fritiden min jeg bruker på frivillige oppgaver som har med litteratur å gjøre, og at det er det jeg vil jobbe med på tross av at det er et vanskelig jobbmarked. Jeg tenkte at dette bare gå bra – det er jo mitt felt – og jeg kunne allerede se meg selv sitte der i et NRK-studio som en del av juryen som kårer vinneren av P2-lytternes romanpris.

Jeg fikk et hyggelig avslagsbrev. Det stakk litt først, men var selvfølgelig helt på sin plass.P2-lytternes romanpris

P2-lytternes romanpris skal ikke utdeles av folk fra litteraturfeltet. Det er nettopp det den sikter mot å ikke gjøre, og det skal den fortsette med. Det finnes så mange priser som deles ut hvert år, og bak de fleste sitter det fagfolk og bestemmer. Det forsterker litteraturens tendens til å lukkes om seg selv, i ren bourdieusk elite-stil.

”Denne juryen er fri for litteraturkritikere og litteraturjournalister” – nrk.no

Det er riktignok en fagjury som har kommet frem til de nominerte også her, men prisutdelingen åpner denne lukketheten ved å inkludere leserne i beslutningen. Det skal sies at P2 i utgangspunktet er en kultur- og samfunnskanal, og ren gjetning fra min side er at lytterne deres er mer litteraturinteresserte enn mange andre radiokonsumenter. Det er ikke sikkert årets vinner, Linn Ullmann, hadde vunnet Radio Norge-lytternes hjerter.

Likevel handler det om å samle ulike typer lesere, for det er ikke bare uteksaminerte HF-studenter som kan sitere Adorno, som leser romaner. Årets jury besto blant andre av en legesekretær, en teolog og et par pensjonister uten litteraturfaglig yrkesbakgrunn. Dessuten kan de som ikke kom med i juryen – litteraturkritikere, studenter fra øvre Blindern, og alle andre – følge hele diskusjonen på lufta.

Prisutdelingen oppfyller også et annet viktig krav. Vi behøver alternative anbefalinger til de bøkene som ofte står på hedersplass hos mange bokhandlere. Der hersker krimmen, trenings- og livsstilbøkene og de oversatte romanene med blomster og kjolestoff på forsidene. Oi, glemte nesten biografiene om tøffe menn, med titler i gul skrift.

Denne prisen gjør to ting på én gang: løfter frem den norske skjønnlitteraturen og tar leserne på alvor.

Heia P2-lytternes romanpris, og gratulerer til Linn Ullmann!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *