Om Kulturutvalget

Kulturutvalget ble stiftet i 1947, men ivaretar det som har vært Det Norske Studentersamfunds kjernevirksomhet og viktigste tradisjon siden stiftelsen i 1813, nemlig meningsytring og kritisk tenkning blant Oslos studenter. Vi arrangerer ukentlige debatter, foredrag og samtaler om politikk, litteratur og vitenskap.

Våre konsepter

Onsdagsdebatten

Onsdagsdebatten inviterer til å la seg engasjere av skarpt, fritt ordskifte i debattsammenheng, til å konfrontere og samtidig gå i dybden. Publikum er vekommen til å røske opp i ordskiftet på Landets frieste talerstol, det være seg diskusjoner av politisk, kulturell eller akademisk art.

BokTorsdag

BokTorsdag ønsker å belyse sentrale problemstillinger tilknyttet litteratur, å vie oppmerksomhet til interessante stemmer i bokbransjen, samt å være til inspirasjon og nytte for de med litterære interesser og ambisjoner. BokTorsdag balanserer mellom litteraturvitenskapelig refleksjon og pur underholdning, mellom smalt og populært.

Akademisk Vorspiel

På Akademisk vorspiel presenteres tema og personligheter som preger og har preget akademia og samfunnet. Foredrag, intervjuer og samtaler om alt fra semesterets mest aktuelle temaer til det mer sære og smale.

Kulturutvalgets historie

Oppstart og gullalder

Høsten 1946 dannet noen kunstinteresserte studenter en aksjonskomité for å skape et kulturtilbud for studenter. Komiteen pekte på den rådende mangelen på kunstinteresse og kunstforståelse hos studentene, og satte seg fore å arrangere førsteklasses kulturkvelder i Universitetets Aula. Det ble raskt en permanent organisasjon – Det Norske Studentersamfunds Kulturutvalg.

Det første arrangementet gikk av stabelen i Aulaen 1. februar 1947. Den Norske Studentersangforening fremførte et repertoar med norske sanger. Rektor, professor Otto Lous Mohr, kåserte over Gleden ved kunst. Han skal også ha vært svært begeistret over tiltaket. Et av kveldens virkelige trekkplaster var pianisten Eva Knardahl som spilte stykker av Chopin, Grieg og Sæverud. Aulaen var helt full og Verdens Gang kunne melde at: ”Studentersamfundets kulturaften lørdag ble en avgjort suksess”.

Dermed var tonen satt for Kulturutvalgets uttrykksform. De kommende kulturaftener kom langt på vei til å være av samme karakter. Arrangementene var lagt til Aulaen, og de tok for seg ulike kunstarter gjerne knyttet til bestemte temaer. Fra 1953 økte utvalgets aktivitet betraktelig. Det var opptakten til det som kan kalles gullalderen, som strekker seg et godt stykke ut i 1960-årene. I denne perioden holdt arrangementene høy kvalitet og fikk mye oppmerksomhet. Som Pål Haugen (formann 1953–55) uttalte i 1953: ”Meningen med våre kulturaftener er at de skal være mer enn underholdning, […] det skal presenteres høyverdig kunst.”

Kulturutvalget gjorde også stor suksess med serien Kulturutvalgets skrifter – som ble en viktig skriftserie og en sentral del av utvalgets aktivitet.

Radikalisering

Kulturaftenen i Aulaen 26. november 1967 ble et slags tegn på hva som ulmet. Under overskriften Engasjert diktning skulle unge, radikale og engasjerte diktere trekkes frem i lyset. Dette var de diktere som, i følge Einar Bjorvand (formann 1967–68) i programmet, ”[…] prøver å orientere seg i verden, ofte med den følge at han oppdager at den verden han lever i (les: den vestlige verden) kjører med lik i lasten. Den engasjerte dikter flykter imidlertid ikke inn i seg selv ved denne oppdagelse, men tar standpunkt i striden og bruker sin diktning ofte som et kampmiddel”. Dette med diktning som kampmiddel er noe av essensen i den radikaliseringen og politiseringen som kom til å prege Kulturutvalget.

En forlot også de faste formene på arrangementene. De gikk mer og mer over til å være debatter. Aulaen var heller ikke lengre et naturlig tilholdssted, som da det ble arrangert kulturkveld på Grünerløkka i samarbeid med SUF (ml)s teatergruppe. Kulturen ble sett på som en stor og viktig del av en progressiv, folkelig bevegelse i kamp mot urettferdighet og undertrykking. Semesterprogrammene ble til politiske manifester, hvor kamp for demokratiske rettigheter, mot imperialisme og mot EEC var sentrale punkter. Hovedparolen var: ”Kunst i folkets tjeneste”. Kontrasten mot 50-årenes Kulturutvalg var slående.

Radikaliseringen og den totale politiseringen ble i grunn starten på undergangen på for Studentersamfundet og Kulturutvalget. DNS ble gjort til et kamporgan for ideologier, og ble til sist en organisasjon kun venstreradikale studenter hadde interesse av. Da dette publikummet forsvant, var det heller ikke stort igjen av Studentersamfundet.

Kulturutvalget i dag

Etter at Kulturutvalget i flere perioder på 1990-tallet hadde ligget nede, ble det i 2001 slått sammen med Politisk Utvalg som siden våren samme år hadde arrangert Onsdagsdebatten. Tradisjonen fra 1950–årene med Upopulære aftener ble også tatt opp på ny. Upop-aften var Studentersamfundets arena for å ta opp de smale temaene. Dette ble begynnelsen på det Kulturutvalget vi kjenner i dag. Det nye Kulturutvalget fikk et betydelig bredere ansvarsområde enn det opprinnelig hadde, med både kulturelle arrangementer, faglige foredrag og politiske debatter i arrangementsporteføljen. Kulturutvalget kom dermed til å forvalte mye av kjernen i aktiviteten Studentersamfundet tradisjonelt har stått for.