Bør dagens asylsystem skrotes? i Lillesalen på Chateau Neuf, onsdag 9. mars kl. 18:00
Det er i dag omtrent 60 millioner mennesker som av forskjellige årsaker er på flukt i verden. De største årsakene er krig og konflikt, naturkatastrofer, klimaendringer og undertrykking fra totalitære regimer som bryter med menneskerettighetene. I 2015 opplevde Europa flyktningkrisen på nært hold hvor over en million mennesker kom for å søke asyl. Mange av dem tok svært farlige ruter med dårlige transportmidler i håp om et bedre liv i Europa. Dette har kostet mange mennesker livet.
I et internt notat fra UD som VG offentliggjorde mandag 29. februar, skrevet av en avdelingsdirektør og seniorrådgiver, beskrev de et dystert 2016 der Europa og EU/Schengen-samarbeidet er i en alvorlig krise, og spådde enda et år med store flyktningstrømmer til Europa.
Flyktningkonvensjonen av 1951 gir et menneske som kan defineres som en flyktning krav på asyl. Krav på asyl kan man få dersom det er en begrunnet frykt for urettvis forfølgelse, eller dersom det er livsfarlig å returnere noen til sitt eget land. Denne asylordningen er basert på individuelle søknader, og skal i utgangspunktet gi krav på midlertidig opphold utenfor sin egen stat. Nå mener flere at asylsystemet har kollapset med de store massefluktene til Europa og at systemet ikke lenger fungerer etter sin hensikt.
UDI-direktør Frode Forfang kaller asylsystemet i dag for et paradoks. Han mener at retten til å søke asyl blir sett på som en grunnleggende verdi og rettighet, men at de europeiske landene motarbeider tilgangen til den. Dette så vi i høst med strengere grensekontroll langs Europas yttergrenser og et strengt visumregime som gjør det vanskelig å komme inn i Europa.
I panelet til denne ukens Onsdagsdebatten har vi blant andre fått med oss avtroppende generalsekretær i LIM (Likestilling, integrering, mangfold), Sylo Taraku. Sammen med Torstein Ulserød i Civita har de skrevet et notat om en ny og helhetlig flyktningpolitikk. Et av punktene er økt bruk av «regionale beskyttelsesprogrammer», og at mottak av flyktninger i Europa i større grad bør baseres på FNs kvoteordninger. Målet med de regionale beskyttelsesprogrammene er at de menneskene som er tilfeldige ofre for krig og konflikt skal kunne få en raskere og mer effektiv beskyttelse. I tillegg hevder de at det vil kunne føre til en mindre strøm av flyktninger til Europa.
Hvordan vil en omlegging av asylinstituttet fungere? Hvor gjennomførbart er det? Kan vi i det hele tatt lage et nytt system som ikke bryter med Flyktningkonvensjonen og hvilke endringer kan vi gjøre som er innenfor rammen av Flyktningkonvensjonen?
For å svare på dette har Kulturutvalget invitert et meget kompetent panel for å diskutere dagens asyl- og flyktningpolitikk. I tillegg til Sylo Taraku, kommer Magrit Austenå generalsekretær i NOAS, Norsk organisasjon for asylsøkere), Morten Bøås (forsker ved NUPI, Norsk utenrikspolitisk institutt), Kristian Tonning Riise (leder i Unge Høyre) og Ragnhild Kaski (generalsekretær i AUF).