Da vi flyttet til Norge i 1995 hadde jeg ikke engang fylt fire år. Jeg tenker stadig tilbake på mine første leveår i Frankrike, på hvor viktige de kan ha vært for hvem jeg skulle bli. Er minnene jeg har fra Paris faktiske hendelser, eller er de konstruert rundt bilder jeg har sett fra den tiden, og historier foreldrene mine har fortalt? Det er vanskelig å huske de aller første minnene våre, spesielt når omgivelsene er så langt borte og visuelle assosiasjoner begrenser seg til noen få øyeblikk fanget på bilder. Dessuten viser forskning at selv om det er mulig å huske hendelser fra så tidlig som 20 måneders alder, forsvinner disse som regel når barnet er mellom 4 og 7 år.
Et av mine tidligste og tydeligste minner kommer fra min korte tid på Maternelle (førskole) i Frankrike. Det er sentrert rundt en av mine førskolelærere, som jeg mener å huske var en grusomt streng dame med stort krøllete blondt hår.
Minnet som visuelt utspiller seg i hodet er som følger, lærerinnen river en tegning ut av hendene mine og kaster den fordi hun mente den ikke oppfyller de geometriske kravene hun hadde stilt til tegneoppgaven. Hun krøller arket sammen, kaster tegningen i søppelkassen og forteller meg at jeg er nødt til å begynne helt på nytt. Jeg opplevde dette som ganske traumatisk og avvisende.
Er det mulig å huske noe så spesifikt som hendte i tre-års alderen? Er det mulig at minnet er en konstruksjon av flere hendelser, eller er minnet, som vår tids forskning tilsier angående gjenhenting av minner, kun et minne av sist gang jeg fortalte denne historien? Hvorfor var det akkurat denne hendelsen, av så mange andre, som lagret seg i min langtidshukommelse?
Forløp hendelsen akkurat slik jeg mener å huske den, eller er noen viktige detaljer utelatt? Er det mulig å huske ting så klart fra tidlig barndom? Må opplevelsen ha hatt en viss grad av emosjonell betydning? I hvilken grad spiller følelser og den subjektive opplevelsen av situasjonen en rolle i hvordan minnene våre lagres?
Mye tyder på at hendelser som har et narrativ og en dyp følelse knyttet til dem er en av mange avgjørende faktorer i hukommelsens sorteringsprosesser, hvor noen minner blir en del av vår langtidshukommelse.
Språk, ikke minst, er også avgjørende for hvordan vi kan gjenhente minner. Minner dannet før barnet har utviklet et språk består i form av bilder og følelsesmessige inntrykk. Hvordan kan en finne mening i disse når hjernens struktur forandres idet nye språkforbindelser dannes?
Vår hukommelse, dannelsen av vår historie og vårt bilde av verden, er noe som berører alle mennesker i stor grad. Hukommelse er sentralt i forståelsen av oss selv og vårt samfunns kollektive minne. Nyere nervopsykologisk forskning har gjort det mulig å se den fysiske utviklingen i hjernen vår. Med mer nøyaktig teknologi og langtidsforskning forstår vi mer om hvordan prosessene bak dannelsen og lagring av minner fungerer.
Forskning har økt forståelsen av samfunnet. Vi vet nå hvordan minner, til noen gang katastrofale følger, kan være ren fabrikasjon. Dette kan blant annet være avgjørende for utviklingen av en mer rettferdig forståelse av informasjon rettssystemet innhenter fra vitner, og andre informasjonkilder. Hjerneforskere har bevist gang på gang at hukommelsen vår ikke er helt pålitelig.
Elizabeth Loftus var sentral i en nå meget kjent studie foretatt i 1974 ved University of Washington, hvorpå subjektene skulle svare på spørsmål angående to biler de så kræsje. Studiet viste at blant annet ledende spørsmål var nok til å lage feilaktige minner, hvor fiksjon og reelle minner sammen ble til én historie. Denne nå 42 år gamle forskningen viser nok en gang hvor avgjørende vitenskapen er for å forstå vårt samfunn.
Kulturutvalget har invitert søstrene Ylva og Hilde Østby til en spennende og lærerik samtale hvor vi skal lære mer om denne kompliserte dynamikken bak en av våre viktigste hjerneprosesser, og hvorfor denne forskningen er så viktig for vårt samfunn. Ylva Østby holder en doktorgrad i psykologi og har forsket på hukommelse og hjerneutvikling. Hun skriver en populærvitenskapelig bok om hukommelse sammen med idehistoriker Hilde Østby. Tirsdag, 1. mars kl 19:00, er Betong på Chateau Neuf duket for et spennende dykk inn i hjernens baner.
Velkommen.
Arrangementet streames her:
Videre lesing: